VIRKELIGHETEN SOM FANTASI
Yngvar Larsen: Hvis dette var jorden med månen i Europa
Tekst: Øivind Storm Bjerke
Enkelte kunstverk har den egenskapen at de ved første blikk kan virke både kjedelige og innholdsløse, men når vi begynner å tenke på dem litt nøyere, utvider de seg til å bli bilder på noe fantastisk, noe vi ikke hadde tenkt på før, eller sett for oss. Yngvar Larsen er en slik kunstner. I en rekke verk har han ved hjelp av de enklest tenkelige virkemidler omskapt ting og symboler hentet ut fra våre nærmeste omgivelser og gitt dem en ny betydning. Til denne utstillingen har han laget et kunstverk ved hjelp av en gjennomsiktig boks hvor det er to baller. Det er ingenting spesielt verken med boksen eller ballene. Det spesielle med verket er at det plutselig får det til å gå opp for tilskueren at den store basketballen er jorda og den lille tennisballen er månen.
For mange er det fortsatt slik at skal noe være skikkelig kunst, så må det være laget av fine materialer og det må være vanskelig å lage det. Men for mange kunstnere er det ikke slik. Mange kunstnere er mer opptatt av å lage kunst av hverdagslige ting eller ting som er industrielt masseprodusert og som alle og enhver omgir seg med eller kan kjøpe. Det er ting man er fortrolig med og når de brukes til å skape kunstverker, ligger det en sterk gjenkjennelse i å se dem opptre i en ny dimensjon.
Larsen lager kunst som iblant kan se ut som vanlige malerier, men som helhet kan vi ikke si at hans kunst kan sammenfattes i noen enkel setning om at slik og slik ser Larsens kunst ut. Noen enkelte trekk kjennetegner dem. Ett trekk er renheten i utførelsen. De kan nesten virke maskinlagede selv når de er malt. Et annet trekk som kjennetegner verkene hans, er bruken av ord og tegn, slik som logoene på ballene. Forbildene for å lage kunst på denne måten kan vi finne ganske langt tilbake i kunsthistorien. Det er en tradisjon kjennetegnet av en bruk av symboler som åpner for mange fortolkninger. Det er dessuten en kunst der elementer hentet fra ulike kunstarter som poesi, maleri og design blandes sammen.
Kunsthistorisk kan vi finne en kime til hva Larsen arbeider med allerede i de klistrebildene, - eller collagene-, som Picasso og andre kubister laget før første verdenskrig. Det var bilder og skulpturer limt sammen av biter man hentet fra materialer man var omgitt av i hverdagen. Under første verdenskrig ble fikk man en retning i kunsten som man kalte DADAisme, der hverdagslige ting fra omgivelsene ble benyttet i kunstverker uten at de ble bearbeidet. Det mest kjente DADAistiske kunstverket er et urinal og et stativ til å tørke flasker. I 1960-årene begynte en rekke kunstnere i USA og Europa å lage kunst av masseproduserte ting. Noen kunstnere begynte også å lage bilder med utgangspunkt i populær- kultur som tegneserier, bilder fra ukeblader og reklametegninger. POPkunst som det blir kalt, har opplagt hatt betydning for Larsen. I tillegg har den såkalte konseptuelle kunsten stor betydning for Larsen og mange unge kunstnere i dag. I konseptkunsten er det ideene og ikke utførelsen som er det viktige. Dessuten tillater konseptkunsten at ting og temaer som tidligere ikke hørte hjemme i kunsten, nå blir et råmateriale for kunstneren. Det gir en grenseløs frihet i hva en kunstner ønsker å kalle kunst og arbeide med som kunst.
Det viktigste for kunstnere blir altså den ideen de har . Ideen kan uttrykkes på en eller på mange forskjellige måter og i en rekke ulike materialer og medier. En idé kan fremstilles ved hjelp av blokk og blyant, ved hjelp av maling og lerret, gjennom en skulptur, et fotografi eller som hos Larsen gjennom ferdigproduserte ting.
Legg merke til at vi sier at en idé kan "uttrykkes". Vi sier ikke at ideen skal bli virkelig. Larsen har aldri ment at hans modell av hvordan månen plutselig har kommet ned til jorda, skal virkeliggjøres. Det er et bilde på hvordan man kan tenke seg verden annerledes enn den er.
Hvis man skal bygge en båt er det lurt å begynne med en tegning. Så kan man lage en modell. På den måten kan man skaffe seg en oversikt over hvordan båten kommer til å se ut og man kan finne ut hvor mye materialer den vil kreve osv. Først når man vet det og en hel del til kan man bestemme seg for om man virkelig vil bygge båten. Yngve Larsens "Hvis dette er jorden med månen i Europa" er en modell. Ingen kan vel tenke seg at disse to ballene virkelig skulle bli til jorda og månen, men ved å lage en modell så har han gjort jorda og månen litt mer begripelig for oss. Kan noen virkelig se for seg at jorda er rund og ikke flat, dersom man ikke skjønner at jorda er en ball? Og på samme måte som basketballen og tennisballen i Larsens modell er klint sammen ved hjelp av et glassmonter som de på samme tid både presses mot og presses inne av, så virker himmellegemer på hverandre gjennom gjensidig å trekkes mot hverandre og støtes fra hverandre. Hvis det ikke fantes noen krefter ville tingene ikke ha noen plass i forhold til hverandre.
Larsens modell viser oss en annen viktig ting. Dersom vi virkelig kunne lage verden slik vi lager den i modellene våre og bildene våre av verden, så betyr ikke det at verden nødvendigvis ville bli bedre. Dersom månen falt ned i Europa, ville Europa i hvert fall ikke bli noe bedre sted å være. Månen bør bli der den er. Når vi lager oss forestillinger om hvordan ting kan bli, så er det viktig at vi også tenker på følgene av det. I vår hverdag må vi hele tiden lage oss tanker om hvordan ting kan bli for å finne ut av om vi virkelig ønsker det slik, eller det motsatte. Vi er i en situasjon vi ikke liker og vi tenker oss ut over denne situasjonen for å lage oss et bilde av hvordan vi ønsker at ting skal forandre seg.
Yngve Larsen er en kunstner som viser oss verden slik den er og ikke er på samme tid. Han gjør dette ved å gripe fatt i de mest hverdagslige ting og gi dem en ny betydning.
